Tog og strikketøy

Jeg kjører tog hver dag til og fra jobb, og det er ikke alltid problemfritt. Jeg tar tog mellom Drammen og Sandvika, som oftest toget fra Kongsberg. Dette er nye italienske tog, visstnok prøvekjørt ett par år i Norge, og nå har vi vært prøvekaniner siden påsken i fjor. Det er helt utrolig så mange feil det kan bli på ett tog, og resultatet er som regel forsinkelser. I dag hadde jeg ikke før satt meg så ble det helt mørkt og stille. Etter 5 minutter kommer konduktørens stemme, teknisk feil, det er kanskje lurt at dere tar Lillehammertoget istedet. Folk 'rusher' av gårde, men for noen av oss er ikke dette toget noe alternativ, for det stopper ikke i Sandvika. Neste lokaltog blir derfor løsningen, og 'bare' 20 minutter for seint er jeg derfor på jobb. Jeg er en utålmodig sjel, men det som redder meg fra blodtrykksøkning og det som verre er, er strikketøyet mitt! Aldri en dag uten, og med strikktøy i hendene føles ikke forsinkelsene like ille. I morges ble det altså 20 min ekstra strikking på røde pulsvanter som nå snart er ferdige. Jeg fant ut at det var fint å ha til det røde sjalet/skjerfet jeg strikket for ett par uker siden, bilder kommer så snart de er ferdige. På lørdag har vi første strikkekafe i det nye året, da skal tema være sjal og ponchoer, håper mange har med noe, det er gøy å se hva andre har gjort. En liten opptelling viser at jeg har strikket 9 ponchoer og 5 sjal siden september, men ikke alt har vært til meg selv (bare halvparten!).